Glen Farley valgte ganske sent i livet å bli kunstner på heltid. Han tok med seg sin tekniske innsikt og livslang fascinasjon for sammenstilling av kjente objekter i helt nye konstellasjoner. Med lekenhet og utforskertrang, har han et tydelig behov for å si noe vesentlig om vår tid, med både politisk brodd og psykologiske hentydninger, som titlene kan røpe. Når også publikum fascineres over hans bevegelige objekter, kretser rundt dem og betrakter hva som da skjer, har Farley oppnådd mye av det han har satt seg fore.
Bevegelsen er det sentrale i denne kunstopplevelsen. Mekanikken, som er en synlig og viktig bit av andre bevegelige kunstverk, er her skjult, så det er bare den rene bevegelsen som er igjen. Til tross for kunstnerens profesjonelle digitale kompetanse er det få spor av elektronikk i disse objektene. Komponentene baserer seg på det mekaniske og elektriske og har mer å gjøre med fortidens titteskap og spilledåser enn samtidens online-tilværelse.
Stilt overfor objektene kan man føle seg hensatt til et oppfinnerverksted der overraskende historier oppstår av uventede koblinger. Man kan sågar få assosiasjoner til eventyrenes verden, som scener hos H.C. Andersen. Eller i møte med en Alice in Wonderland, der alt kan skje og ingen forundres over at en flue overvåkes av en vepsedrone fra oven.
Lun humring og høy latter er lov når man betrakter Glen Farleys smått intrikate forundringsverk. Men som alltid, når latteren får følge av ettertanken, blir opplevelsen noe langt mer enn humoristens grunne og kortsiktige pek. Denne kunsten gjør noe med oss som stikker dypere.
Tekst: Grethe Hald