Tilfeldighetenes spill, heter det gjerne, om det som kan synes utenfor alle kausalitetens lover om årsak og virkning. I Bjørn Melbye Gulliksens kunst har tilfeldigheter en svært sentral rolle, i vel uttenkte verk der ingenting kan sies å være overlatt til tilfeldighetene! Beregning av tilfeldighetenes muligheter kan faktisk tallfestes og gis fysisk form, som i utstillingens «Lysbildemaskin stål», med sine 64 000 000 mulige variasjoner.
For Gulliksen er det viktig at selve teknikken har enkle prinsipper og er så synlig som mulig, slik at folk kan forstå hva som skjer når de ser skulpturen. At det er billedhogger han er, betoner han med utformingen av verket, ved sokkelens form og at verket først og fremst blir interessant som skulptur.
I en tid der det digitale styrer det meste av vår verden og tilværelse, holder noen kunstnere på det mekaniske og analoge, noe Gulliksen er en erfaren eksponent for.
I en av Gulliksens såkalte evighetsmaskiner har han latt seg inspirere av Jorge Luis Borges’ novelle «Biblioteket i Babel» og konstruert en miniutgave av «den ultimate billedmaskin», som gir mulighet for alle de bilder som kan finnes. Gulliksens interesse for tallsystemer og kaosteorier har ført til flere liknende skulpturer, utviklet etter at han kontaktet forskermiljøer og fikk tilgang på avanserte regnemaskiner. Et av verkene hans er programmert for intet mindre enn 9,7 trillioner variasjoner.
Når sannsynlighetsberegninger forteller oss hva som skal til for å vinne i et pengespill, levnes man ikke mange illusjoner om full pott. Opplevelsen av nestoren Gulliksens kinetiske skulpturer må derimot sies å gi full score, slik han filosoferer over og anskueliggjør fascinerende sammenhenger på visuelt slående vis.
Tekst: Grethe Hald