Mange av Bente Sommerfeldt-Colbergs arbeider kan ha med en truet verden å gjøre, med utsatthet og sårbarhet. Hun er opptatt av at det viser et spesielt hendelsesforløp, noe som nesten gjenspeiler en menneskelig handling, og hun henter elementer og objekter fra en felles opplevelses- og erfaringsverden. De elektroniske komponentene og koblingene er innkjøpt, motoren og timerne programmeres inn i en datamaskin som styrer skulpturens fremferd.
Noen ganger er skulpturene resultat av en 10 år gammel idé som endelig finner sin form. Hun kan våkne med en helt klar visuell løsning, når underbevisstheten har gjort sitt. «Det er det beste ved jobben min, så kommer den tunge mekaniske utfordringen etterpå!» Hun har til tider tydd til hjelp for de vel uttenkte, tekniske løsningene, men i de nyeste verkene gjør hun det meste på egenhånd.
Sommerfeldt-Colberg er opptatt av det klinisk kjølige og laboratoriumsaktige i sitt uttrykk, der det er noe som åpenbart foregår og hun selv er laboranten som søker for å finne. I «Hygienisk instrument» som bokstavelig talt beveger seg innenfor en laboratorie-estetikk, sviver glassløperes dreiende bevegelser i en overdimensjonert petri-skål, over et forstørret foto av en håndflate. Flytende, klar såpe danner derigjennom nye linjer i den flytende massen – verket toer sine hender.
Man kan komme i tanker om trollmannens lærling, som opplevde at den forheksede kosten overtok alt. En av Bente Sommerfeldt-Colbergs skulpturer har da også levd sitt eget liv, et bord som begynte å gå rundt seg selv og bestemte seg for å forlate rommet via trappen. Tanken ser ut til å fryde kunstneren – et herlig overraskelsesmoment!
Tekst: Grethe Hald